Sommerfest på jobben….
Alle blir selvsagt invitert. En hyggelig, gøyal email som lokker med god mat, god drikke og til slutt – sommergaven.
Helt ærlig – jeg syns det er et flott tiltak! Hvorfor føler jeg meg da så innmari malplassert? Jeg trives ikke, aner ikke hva jeg skal prate om, har kun jobb til felles med mine arbeidskollegaer, og de siste gangene har jeg valgt å se nei takk. Nå har jeg til og med gitt opp å komme med en løgnaktig forklaring på hvorfor jeg melder avbud. Sier bare ganske enkelt at jeg ikke kan komme. Da lyver jeg ikke så veldig 
Stor ble derfor overraskelsen min da jeg oppdaget at andre på jobben også meldte avbud – sånn helt uten videre, flere år på rad. Jeg trodde nesten jeg var aleine om det og har hatt dårlig samvittighet.
Det er jo alltid noen som ordner en masse med sånne fester, og hos oss er det de som også forteller alle hvor mye de har å gjøre hele tiden. Og før jeg droppa de fikk jeg gjerne også overhøre ironiske kommetarer om enhver som droppa festene. Vel, de kommentarene hører jeg ikke lenger Men kjære sommerfest ordnere – det er altså noen som ikke har lyst å komme på sommerfesten, ikke fordi dere ikke gjør en flott jobb! Men fordi de rett og slett ikke har lyst. Er det ulovlig? Ulovlig i følge en eller annen uskreven regel om solidaritet på arbeidsplassen? Dessverre tror jeg noen mener det 
Og jeg må lære meg å leve med det.
Ha en fin kveld alle sammen 
Endelig tilbake…
Etter måneder meg taushet er jeg altså tilbake. Vet ikke hvor ofte, men tror nok nå det blir rimelig regelmessig. Jeg skriver jo ikke for noen andre her inne, jeg skriver faktisk bare for meg selv. Men så opplever jeg altså at noen stikker innom og kommenterer det jeg skriver, og da blir det plutselig litt andreledes.
Månedene som har gått orker jeg ikke skrive så mye om – men våren og lyset gjorde ting lysere for meg også Og nå gleder jeg meg til at sommeren kommer for fullt. Kom forresten akkurat tilbake fra en kort ferietur i Stockholm. Var der sammen med ungene. Deilig å dele ferieopplevelser med de igjen, var så lenge siden sist. Vet nok også at dette blir siste gang jeg får oppleve det – nå er sånne ferieturer definitivt over – alderen innhenter de og en epoke er over. Og – by the way – Stockholm er en flott by å feriere i, absolutt verdt et besøk.
Ønsker dere alle en deilig sommerkveld. Håper dere har like fint vær som jeg
Av og til er alt bare svart…
Man smiler og ler, til og med med glimt i øyet, men når de andre snur ryggen til blekner smilet og knyttneven i magen kjennes enda hardere. Man har lyst å slippe taket, fortvilelsen og avmakten tar fullstendig overhånd. Faen heller!! Akkurat da er det så forbanna vanskelig å skifte fokus. Det er akkurat da man hadde trengt en eller annen annen som bare er der. Men sånn er det ikke. Og man fortsetter - alternativet er ikke noe alternativ. Og i morgen er en ny dag…
Syden, here they come
Noen bekjente av meg reiser til sydligere strøk idag. Sol og varme, deilig badevann, spennende lukter og god mat og drikke – Det hadde vært deilig akkurat nå.
Men tenk hvis de ender opp med solbrente kropper, kakkerlakker på rommet og magesjau – hmmm - ikke fullt så deilig.
Er jeg misunnelig??! Tull og tøys!
morra…
Forskrekkelig vond rygg, og fullstendig tom bank konto. Kan man få det verre??
Selvfølgelig kan man det!! Men ikke idag! Idag satser jeg på en strålende flott dag, med smil og masse latter.
Ha en flott dag alle samme 
Ungene
Jeg har to sønner som er utrolig forskjellige. Den eldste er ansvarlig, hjelpsom og ikke så lite nerdete. Den yngste er sjarmerende, aktiv og spontan. Eldstemann er mildt sagt hjelpeløs når det gjelder jenter, mens den yngste karen sjarmere jentene i senk. Som foreldre har vi ( ja, jeg vi’er meg med ex’en, for vi prøver jo begge å være ansvarlige foreldre) Altså, vi har av og til måttet gå noen runder med den yngste i etikken om hvordan man behandler jenter. Vi tror det har hjulpet.
På lørdag skulle yngstemann komme innom med ny kjæreste. Jeg var jo litt spent der jeg handla inn til tacokveld med ungdommen. Men, vel hu var akkurat så søt som jeg forventa. (Kjærestene hans har alltid vært søte så her har kanskje etikken svikta litt?? ) Litt beskjeden var hu, men heldigvis oppegående og istand til å bite fra seg! Det trengs med en sånn kjæreste. Vi fikk faktisk en kjempehyggelig ettermiddag og kveld sammen. Klemmen jeg ga henne da hu dro var ekte ment og jeg håper hu skjønte det.
Idag var begge gutta her, og selvfølgelig var de storlig fornøyd med “ordentlig” middag, og hjembakt brød. Det er ikke helt hverdagskost i hybeltilværelsen deres. JEG var forrestene storlig fornøyd med å finne eldstemann på hode nedi min gamle skranglete Golf. Noe som ikke er hverdagskost for meg. Og at Golfen til og med var litt mindre skranglete etter behandligen ga meg håp for fremtida!
I morgen tidlig skal jeg kjøre gutta på jobb og skole, og da vanker det alltid en hade klem. Det som gjør meg ekstra stolt er at hvis jeg glemmer den så husker de det… og sånn har det alltid vært! Selv når de hadde sitt værste tenåringsopprør, så var det helt greit å gi meg en klem i full offentlighet, med kamerater hengende rundt. En gang kom en av kameratene med en spydig kommentar, da parerte yngstemann kjapt og sa: “jammen hærligheten, hu er jo mora mi!!”
drøm søtt og sov godt alle sammen
oi, hva har jeg gjort…
… det var den første tanken jeg hadde da jeg våkna i morges. Blogging er bare noe jeg har hørt om og aldri drømt om å gjøre. Jeg liker jo ikke engang å skrive. Dessuten er ensomheten min noe jeg aldri snakker om , og nå kunne plutselig hele Norge lese om det…hehe.. jaja, antallet lesere er vel ikke helt i den størrelselorden, men muligheten er der.
I morges var det ingen kommentarer. Nei nei.. kanskje like greit var min første tanke. Egentlig er det helt greit å være anonym her også - eller?
Og så i ettermiddag – to kommenetarer. Oi, skulle jeg tørre å lese? Hmm – en venta på moderering. Sitter det noen å passe på at kommentarene er hyggelige??? *ler* Neida, de gjør vel ikke det, det er bare meg som er litt paranoid. Utrolig ok å få tilbakemelding. Og intressant å lese andres blogger.
Det er godt når hverdagen brytes av hyggelige oppmuntringer Og så midt i disse mørke valgkamptider da! Valgkampen – det tror jeg jeg skal skrive litt om i morgen.
ha en fin fredagskveld
Ensom, innmari ensom…
Jeg visste faktisk ikke om jeg orka ha den overskriften der.. Den er så avslørende…
For noen uker siden leita jeg desperat etter noe om ensomhet på nett… Jeg fant ikke noe som var personlig opplevd… bare noe som fagpersonell har skrevet. Vi hører masse om ensomhet, men er det virkelig ingen ensomme som deler opplevelsene sine med andre?? Vel, det er sikkert det, jeg klarte bare ikke finne de.
De siste månedene har jeg følt meg mere ensom enn jeg noen sinne har gjort før. Jeg er 48, har fast jobb og to barn som ikke bor hjemme lenger…. og jeg er dønn ensom. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har spurt meg selv hvorfor det er sånn, hvor var det jeg tråkka feil… hva gjør jeg feil?
Det værste med ensomheten er at jeg er livredd for at noen skal oppdage hvor ensom jeg er.. Vet du, jeg orker ikke bli med på Facebook engang, i redsel for at familie og bekjente skal se hvor ille det står til. Jeg HATER tanken på at de skal ta en telefon til meg, invitere meg i selskap eller på julemiddag fordi de syns synd på meg!!!
Jeg føler meg som en idiot! Jeg må ha en sosial inteligens på minus 10! – Og jeg blir oppgitt fordi jeg er med på forsøket på å tie ensomheten i hjel, er med på å nøre opp under det tabuet det er å fortelle at jeg faktisk er ensom.
Jeg prøver å gjøre noe med den begredelige situasjonen… rett som det er tar jeg kontakt med noen av de jeg kjenner, spør hvordan de har det, hvordan ferien var, om været er bra hos de… osv osv… Men etter kort tid går samtalen i stå, og det er på tide å si hade, helt til neste gang jeg tar kontakt… Fillern heller! Det er så deprimerende alltid å være den som sier hei først!
Vel, neste prosjekt får være å invitere noen hjem. Jeg har gjort det før også, med vekslende hell. Men det er ei jeg kjenner som jeg godt kan invitere. Hu prater som en foss, og har gjerne en løsning på de fleste probleme mine, men hu er absolutt hyggelig!! Egentlig ligner a’ litt på meg Og jeg har en mistanke om at hu er minst like ensom som meg…
Nå er det på tide å sove. Sov godt alle sammen
Hello world!
Velkommen til min blogg. Dette er mitt første innlegg på VG Blogg. Bookmark denne siden og besøk meg snart
